• Tre bøyler som Norsk Skogbruksfmuseum har mottatt fra Martin Emstad, som var museets kontaktmann i Selbu. Bøylene er registrert inn i samlinga under entallsordet «kuklave». Minst to av dem virker påfallende små ut fra en forestilling om at bøylene skal ha sittet rundt halsen på storfe som skulle tjores, for eksempel under mjølking. Det kan jo tenkes at de øvrige 

Den største klaven [SJF.00009-01] er lagd av en cirka 75 centimeter lang einerkvist som er 2,3 centimeter tjukk i den ene enden og 1,7 centineter tjukk i den andre. Dennne kvisten er bøyd til en U, der ytterendene er forbundet ved hjelp av ei 21 centimeter lang bjørkevidje. Vidja holdes på plass av en kviststump på den ene sida og av et hakk i kvistens ytterkant på den andre. På denne vidja sitter det ei ringformet vidjespenning.

Den mellomstore klaven [SJF.00009-02] er lagd av en cirka 65 centimeter lang einerkvist som er 1,9 centimeter tjukk i den ene enden og 1,3 centineter tjukk i den andre. Dennne kvisten er bøyd til en U, der ytterendene er forbundet ved hjelp av ei 18,5 centimeter lang bjørkevidje. Vidja holdes på plass av en kviststump på den ene sida og av et hakk i kvistens ytterkant på den andre.

Den minste klaven [SJF.00009-03] er lagd av en cirka 42 centimeter lang einerkvist som er 1,3 centimeter tjukk i den ene enden og 1,1 centineter tjukk i den andre. Dennne kvisten er bøyd til en U, der ytterendene er forbundet ved hjelp av ei 21 centimeter lang bjørkevidje. Vidja holdes på plass av en kviststump på den ene sida og av et hakk i kvistens ytterkant på den andre. På denne klaven sitter det ei knekt vidjespenning.


12. 02. 02 (ES) Det er knyttet tre gjenstander til SJF. 00009 i aksesjonsprotokollen, a, b, og c. Disse er også avfotografert, se digibild. Det er nok a, som er registrert i dette skjemaet, mens b og c ser ut til å ikke være nevnt. b er også en kuklave, fra samme sted, noe mindre enn a. c er en geitklave, laget på samme måte. Det er skåret inn tre xxx på denne.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tre bøyler som Norsk Skogbruksfmuseum har mottatt fra Martin Emstad, som var museets kontaktmann i Selbu. Bøylene er registrert inn i samlinga under entallsordet «kuklave». Minst to av dem virker påfallende små ut fra en forestilling om at bøylene skal ha sittet rundt halsen på storfe som skulle tjores, for eksempel under mjølking. Det kan jo tenkes at de øvrige 

Den største klaven [SJF.00009-01] er lagd av en cirka 75 centimeter lang einerkvist som er 2,3 centimeter tjukk i den ene enden og 1,7 centineter tjukk i den andre. Dennne kvisten er bøyd til en U, der ytterendene er forbundet ved hjelp av ei 21 centimeter lang bjørkevidje. Vidja holdes på plass av en kviststump på den ene sida og av et hakk i kvistens ytterkant på den andre. På denne vidja sitter det ei ringformet vidjespenning.

Den mellomstore klaven [SJF.00009-02] er lagd av en cirka 65 centimeter lang einerkvist som er 1,9 centimeter tjukk i den ene enden og 1,3 centineter tjukk i den andre. Dennne kvisten er bøyd til en U, der ytterendene er forbundet ved hjelp av ei 18,5 centimeter lang bjørkevidje. Vidja holdes på plass av en kviststump på den ene sida og av et hakk i kvistens ytterkant på den andre.

Den minste klaven [SJF.00009-03] er lagd av en cirka 42 centimeter lang einerkvist som er 1,3 centimeter tjukk i den ene enden og 1,1 centineter tjukk i den andre. Dennne kvisten er bøyd til en U, der ytterendene er forbundet ved hjelp av ei 21 centimeter lang bjørkevidje. Vidja holdes på plass av en kviststump på den ene sida og av et hakk i kvistens ytterkant på den andre. På denne klaven sitter det ei knekt vidjespenning.


12. 02. 02 (ES) Det er knyttet tre gjenstander til SJF. 00009 i aksesjonsprotokollen, a, b, og c. Disse er også avfotografert, se digibild. Det er nok a, som er registrert i dette skjemaet, mens b og c ser ut til å ikke være nevnt. b er også en kuklave, fra samme sted, noe mindre enn a. c er en geitklave, laget på samme måte. Det er skåret inn tre xxx på denne.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tre bøyler som Norsk Skogbruksfmuseum har mottatt fra Martin Emstad, som var museets kontaktmann i Selbu. Bøylene er registrert inn i samlinga under entallsordet «kuklave». Minst to av dem virker påfallende små ut fra en forestilling om at bøylene skal ha sittet rundt halsen på storfe som skulle tjores, for eksempel under mjølking. Det kan jo tenkes at de øvrige 

Den største klaven [SJF.00009-01] er lagd av en cirka 75 centimeter lang einerkvist som er 2,3 centimeter tjukk i den ene enden og 1,7 centineter tjukk i den andre. Dennne kvisten er bøyd til en U, der ytterendene er forbundet ved hjelp av ei 21 centimeter lang bjørkevidje. Vidja holdes på plass av en kviststump på den ene sida og av et hakk i kvistens ytterkant på den andre. På denne vidja sitter det ei ringformet vidjespenning.

Den mellomstore klaven [SJF.00009-02] er lagd av en cirka 65 centimeter lang einerkvist som er 1,9 centimeter tjukk i den ene enden og 1,3 centineter tjukk i den andre. Dennne kvisten er bøyd til en U, der ytterendene er forbundet ved hjelp av ei 18,5 centimeter lang bjørkevidje. Vidja holdes på plass av en kviststump på den ene sida og av et hakk i kvistens ytterkant på den andre.

Den minste klaven [SJF.00009-03] er lagd av en cirka 42 centimeter lang einerkvist som er 1,3 centimeter tjukk i den ene enden og 1,1 centineter tjukk i den andre. Dennne kvisten er bøyd til en U, der ytterendene er forbundet ved hjelp av ei 21 centimeter lang bjørkevidje. Vidja holdes på plass av en kviststump på den ene sida og av et hakk i kvistens ytterkant på den andre. På denne klaven sitter det ei knekt vidjespenning.


12. 02. 02 (ES) Det er knyttet tre gjenstander til SJF. 00009 i aksesjonsprotokollen, a, b, og c. Disse er også avfotografert, se digibild. Det er nok a, som er registrert i dette skjemaet, mens b og c ser ut til å ikke være nevnt. b er også en kuklave, fra samme sted, noe mindre enn a. c er en geitklave, laget på samme måte. Det er skåret inn tre xxx på denne.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tre bøyler som Norsk Skogbruksfmuseum har mottatt fra Martin Emstad, som var museets kontaktmann i Selbu. Bøylene er registrert inn i samlinga under entallsordet «kuklave». Minst to av dem virker påfallende små ut fra en forestilling om at bøylene skal ha sittet rundt halsen på storfe som skulle tjores, for eksempel under mjølking. Det kan jo tenkes at de øvrige 

Den største klaven [SJF.00009-01] er lagd av en cirka 75 centimeter lang einerkvist som er 2,3 centimeter tjukk i den ene enden og 1,7 centineter tjukk i den andre. Dennne kvisten er bøyd til en U, der ytterendene er forbundet ved hjelp av ei 21 centimeter lang bjørkevidje. Vidja holdes på plass av en kviststump på den ene sida og av et hakk i kvistens ytterkant på den andre. På denne vidja sitter det ei ringformet vidjespenning.

Den mellomstore klaven [SJF.00009-02] er lagd av en cirka 65 centimeter lang einerkvist som er 1,9 centimeter tjukk i den ene enden og 1,3 centineter tjukk i den andre. Dennne kvisten er bøyd til en U, der ytterendene er forbundet ved hjelp av ei 18,5 centimeter lang bjørkevidje. Vidja holdes på plass av en kviststump på den ene sida og av et hakk i kvistens ytterkant på den andre.

Den minste klaven [SJF.00009-03] er lagd av en cirka 42 centimeter lang einerkvist som er 1,3 centimeter tjukk i den ene enden og 1,1 centineter tjukk i den andre. Dennne kvisten er bøyd til en U, der ytterendene er forbundet ved hjelp av ei 21 centimeter lang bjørkevidje. Vidja holdes på plass av en kviststump på den ene sida og av et hakk i kvistens ytterkant på den andre. På denne klaven sitter det ei knekt vidjespenning.


12. 02. 02 (ES) Det er knyttet tre gjenstander til SJF. 00009 i aksesjonsprotokollen, a, b, og c. Disse er også avfotografert, se digibild. Det er nok a, som er registrert i dette skjemaet, mens b og c ser ut til å ikke være nevnt. b er også en kuklave, fra samme sted, noe mindre enn a. c er en geitklave, laget på samme måte. Det er skåret inn tre xxx på denne.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum
  • Tre bøyler som Norsk Skogbruksfmuseum har mottatt fra Martin Emstad, som var museets kontaktmann i Selbu. Bøylene er registrert inn i samlinga under entallsordet «kuklave». Minst to av dem virker påfallende små ut fra en forestilling om at bøylene skal ha sittet rundt halsen på storfe som skulle tjores, for eksempel under mjølking. Det kan jo tenkes at de øvrige 

Den største klaven [SJF.00009-01] er lagd av en cirka 75 centimeter lang einerkvist som er 2,3 centimeter tjukk i den ene enden og 1,7 centineter tjukk i den andre. Dennne kvisten er bøyd til en U, der ytterendene er forbundet ved hjelp av ei 21 centimeter lang bjørkevidje. Vidja holdes på plass av en kviststump på den ene sida og av et hakk i kvistens ytterkant på den andre. På denne vidja sitter det ei ringformet vidjespenning.

Den mellomstore klaven [SJF.00009-02] er lagd av en cirka 65 centimeter lang einerkvist som er 1,9 centimeter tjukk i den ene enden og 1,3 centineter tjukk i den andre. Dennne kvisten er bøyd til en U, der ytterendene er forbundet ved hjelp av ei 18,5 centimeter lang bjørkevidje. Vidja holdes på plass av en kviststump på den ene sida og av et hakk i kvistens ytterkant på den andre.

Den minste klaven [SJF.00009-03] er lagd av en cirka 42 centimeter lang einerkvist som er 1,3 centimeter tjukk i den ene enden og 1,1 centineter tjukk i den andre. Dennne kvisten er bøyd til en U, der ytterendene er forbundet ved hjelp av ei 21 centimeter lang bjørkevidje. Vidja holdes på plass av en kviststump på den ene sida og av et hakk i kvistens ytterkant på den andre. På denne klaven sitter det ei knekt vidjespenning.


12. 02. 02 (ES) Det er knyttet tre gjenstander til SJF. 00009 i aksesjonsprotokollen, a, b, og c. Disse er også avfotografert, se digibild. Det er nok a, som er registrert i dette skjemaet, mens b og c ser ut til å ikke være nevnt. b er også en kuklave, fra samme sted, noe mindre enn a. c er en geitklave, laget på samme måte. Det er skåret inn tre xxx på denne.
    Photo: Ljøstad, Ole-Thorstein / Anno Norsk skogmuseum

Kuklave

Add a comment or suggest edits

To publish a public comment on the object, select «Leave a comment». To send an inquiry directly to the museum, select «Send an inquiry».

Leave a comment or send an inquiry

Select the images you want to order

Share to